Eggebøs blogg

Kina

2009-12-25T18:57:00.006+01:00

Kinaturen i november 09 var lærerik. Det var en mix av ytterpunkter. Alt fra det største og flotteste til det tungvinte og arbeidskrevende.
Prioriteringsrekkefølgen er noe anderledes enn i vesten.
Beijing var kald og fasinerende. Maten i Kina er helt fantastisk.

Fotografering

2009-12-25T18:31:00.004+01:00

Her er bilder fra fotografering i oktober 2009.

Meg og min familie

2009-03-09T21:52:00.017+01:00

Her er jeg og min familie. Så langt har de vært greie med meg, så jeg tror jeg har valgt rett.

Storebror er litt syk, men tross det har han vært snill mot meg. Han hoster litt mye, men jeg er blitt vandt med det.

Akkurat nå snakker han i søvne og sier "bæ".

Så langt så består dagene av soving, soving, soving, melk og bleieskift (2 i slengen da jeg alltid venter med å tisse til første bleie er av).

...og når de da blir oppgitt over meg setter jeg opp en grimase.

Tobias er her!

2009-03-04T23:37:00.010+01:00

Plutselig så kom Tobias. Alt bra med hele gjengen.

Ble vekket av en plagsomt opplagt kone kl.0430.

Så bar det til sykehuset 0530. Og like over 0700 var knotten ute.

Plutselig

2009-03-03T15:01:00.001+01:00

Plutselig kom en gutt med dårlig tid. Alt ser optimalt ut.

17. Mai kom som et sjokk på Anne Marie

2008-05-18T01:05:00.002+02:00

Anne Marie leser Se og hør på Annes mobil. Shocking news. Handler det om Harald?

17. Mai

2008-05-18T01:00:00.001+02:00

Hipp hipp hurra! Adrians første 17. Mai. Stas!

Klar for tur!

2008-02-03T16:35:00.001+01:00

Dette var gøy! På hyttetur i sirdal med harald og anne marie er Adrian klar for sin første skitur i bæremeisen. Det lover bra foreløpig.

Tanzania familie Jippi!

2008-01-11T13:41:00.001+01:00

Se så heldig jeg er som har onkel, tante og søskenbarn Hanna i Tanzania. Takk for mange kjekke ting! Gleder meg til jeg kommer ned, men mamma sier at jeg må bli litt større først. Kjedelig. Men jeg kommer for å besøke dere og giraffene.

Adrian holder seg oppdatert om tante, onkel og hanna i afrika.

2008-01-05T14:27:00.001+01:00

God jul!

2007-12-24T23:45:00.001+01:00

Anne har fått ny mobil med kamera!

God jul til alle!

2007-12-24T18:16:00.001+01:00

Gledelig jul til alle! Nå er ribba spist, og multekremen snart på bordet. Alle barn opp til 50 venter på pakker.

Pepperkakeiglo

2007-12-21T23:34:00.001+01:00

Da kan julefreden senke seg over Strondavika senke seg. Det siste førjuls prosjektet er nå unnagjort. Det ble en delvis vellykket pepperkakeiglo. Men mye snop gjør susen.

Vi gledere opp til jul!

2007-12-21T19:17:00.001+01:00

Juletre pynting er i gang ettersom vi reiser østover i morgen. Adrian synes at det henger mye "leker" på treet.

Test av mobilblogg

2007-12-10T16:04:00.000+01:00

Bading er gøy

Høst-tur til Porsgrunn

2007-11-04T23:24:00.001+01:00

En fantastisk kjøretur over Suleskard i blå himmel, vindstille og minusgrader.
En høstdag på sitt beste.
Her ved Rosskreppfjorden.
Nyt synet av fin høst i Dalen.
En populær kar hos fam. Aspheim.
Et siste farvel til Bestefar før hofteoperasjonen (som gikk bra og opptreningen går bra).
Kjekt hos Mormor.
Utslitt etter min første høstferieuke, og vel hjemme.(Mamma tror visst at jeg fryser)

Noen uker av Adrians liv (i mangel på en bedre tittel)

2007-11-04T15:57:00.000+01:00

Vår første tur i det fri med bæresele.
Målet var Månafossen, men ble til slutt en liten tur ved Giljastølen.

Besøk fra Helleland
En kløpper til å lese bøker.
Etter 3 måneder på magen uten å gidde å løfte på hodet fant Adrian plutselig ut at det ikke var så dumt allikevel å komme litt lengre opp.

Hage- og terrasse-prosjekt

2007-11-04T15:50:00.000+01:00

Vår store hage må jo utnyttes.
Prosjektene er mange, og en gang blir de forhåpentligvis realisert. Hoveddelen er å rydde skråningen slik at den ser litt bedre ut. I tillegg er det å få på plass en ny og større terrasse m/sandkasse.
Ting tar tid, men jeg håper å bli ferdig før jul.
Pappa står for muringen.

GOD TUR

2007-11-04T14:52:00.000+01:00

I begynnelsen av oktober reiste Hanna, Inger Line og Knut til Tanzania og Arusha som misjonærer. Heldigvis fikk vi treffes en del før de reiste.
Det er bra at vi nå har en god unnskyldning for å kunne besøke en ny plass på kloden. Vi gleder oss allerede.
Følg med på bloggen deres for dagligdagse oppdagelser slik som dyrene i Afrika o.l. (link fra min blogg).

Takk til Skype som gjør det enklere å holde kontakten.

Dåp 2. September på IMI

2007-11-04T14:08:00.000+01:00

Da er de på tide med et nytt skippertak.

Først ut er dåpen til Adrian på IMI 2. sep.

Festen ble holdt på Solborg med mange gode venner, familie og mye god mat. Etterpå foregikk dåpshandlingen på IMI.

Se, jeg kan nesten smile i denne tvangstrøyen.

Jeg lover at det er siste gang dere ser meg i kjole.
3 generasjonsleddFaddere Bjørn og Heidi

Faddere Jan Ove og Elisabeth

Fadder Harald (som fryser litt på ørene)

5 barn til dåpen

Tante Liv som har laget kjolen, som Torbjørn, Jan Ove og Inger Line har brukt tidligere.

Vårt liv i det siste

2007-07-29T23:02:00.001+02:00

Her er noen flere bilder av Adrian og besøkende vi har hatt i det siste (beklager Henning og Elisabeth. Vi mangler bilde av dere).

Adrian er stort sett en rolig kar.

ADRIAN

2007-07-15T00:31:00.000+02:00

Malaysia

2007-05-01T21:01:00.000+02:00

Det går sakte men sikkert fremover med bloggen min. Så nå tar jeg et nytt skippertak for å komme ajour. Jeg satser på et mer seriøst forsøk på å holde bloggen oppdatert fremover.
Men først Malaysia.

Det er første gang vi reiser tilbake til et feriested som vi har besøkt tidligere. Vi var i Malaysia tre år tidligere, og det har forandret seg noe. Spesielt så har KL blitt noe dyrere og litt mindre asiatisk. Men en fasinerende plass er det uansett.
Denne turen varte i to uker med start og avslutning i KL. I mellomtiden var vi i byen Kuantan og øya Tioman.
Kuantan er en by på østkysten med ca. 150 000 innbyggere, hvorav ingen hvite. Så unger hilste på oss siden vi var hvitingene i byen. Det var ingen andre turister enn oss, og en by som turister normalt ikke reiste til. Så dette var en unik plass for oss. Vi fikk virkelig sett hvordan det er i en "normal" by, og vi fikk sett hva varer egentlig koster. Bl.a hadde vi en enkel middag med forrett, hovedrett, dessert, brus og kaffi for kr. 11,- pr. pers.
Etter 2 dager i Kuantan tok vi buss og båt til tropeøya Tioman. Der reiste vi til bukta Salang som vi besøkte 3 år tidligere. Plassen var fortsatt fin, men den hadde ikke samme sjarm som tidligere. Forrige gang var det 25 turister der, mens denne gangen var det 250 turister der. Grunnen til det var at det var kinesisk nyttår, hindu høytid og slutten av ramadan. Så da ble det mye folk på en liten plass. I tillegg så hadde plassen vokst til 2 mopeder så nå var stedet motorisert. Det mest spesiell vi opplevde ved dette oppholdet var en liten jungeltur til Monkey Beach. Tropeskog er fasinerende. Og det er forfriskende å komme ned til stranda etterpå. Det kipe ved Monkey beach er at det er noen kjeltringer oppe i trærne. De klarte å lure seg til å stikke av med kjeksen vår selv om Anne satt vakt 10m unna.
Siste natta så gikk stømmen på øya. Dermed virket ikke aircondition, noe myggen (eller hva det nå enn var) applauderte. Etter en meget lang natt som var klam, varm og illeluktende så klødde vi noe forferdelig. Og klødde skulle vi gjøre i enda to uker. Spesielt ryggen var fæl. Anne talte til over 60 stikk bare på ryggen min.. Og 60 stikk kan jeg love er fristende å klø på.
Tilbake i KL de siste dagene unnet vi oss litt luksus. Vi fikk da et par netter på et 4-stjerners hotell som kostet uhørt mye (nesten kr. 600,- pr. natt). Men det var verd det. Vi nøt det iallefall. Og det var en stor nytelse å endelig få god kaffi. På Starbucks sa de "long time no see" til oss da vi kom. Og Anne måtte bare sjekke at det ikke var noen sko hu gikk glipp av.

Så etter to uker som virket lenger så var vi på vei hjem med en liten mistanke i magen.

Madeira del 2

2007-02-04T12:07:00.000+01:00

Da får jeg ta et nytt skippertak på bloggingen.

Som nevnt så er Madeira et fjell-land. I tillegg så er klimaet relativt stabilt. Dvs at det er tørt på sørsiden, og fuktig på nordsiden. Dermed har driftige innbyggere i tidligere tider laget et imponerende nettverk av kanaler med max 3% helning for å lede vanet fra nordsiden til sørsiden. Det sies å være 3000 km med slike kanaler. Når en da ser på hvor håpløst vanskelig et slikt forrevet landskap er for å lage kanaler så er dette en virkelig imponerede bragd.

Kanalene trenger vedlikehold og opprensking, noe som utføres av de lokale. Betalingen er at de på enkelte ukedager får åpne noen luker slik at de får vann til jordene og dyra. Langs kanalene er det anlagt en liten sti slik at vedlikeholdet kan utføres. Disse stiene var tidligere ferdselsåren mellom usene og landsbyene. I dag brukes de flittig av turister som ønsker seg gåturer med max. 3% helning i et fantastisk landskap. I hver landsby er det overnattingsteder for de gående.

Madeira er også kjent for havbasseng. Det var en kald fornøyelse.

En av hovedgrunnene til at turister besøker Madeira er blomster. Vi var et par uker før vårens høydepunkt, men det var allikevel frodig.

Men vår hovedgrunn var feiring av tante Livs 60 årsdag. Hipp hipp hurra! Takk for en opplevelsesrik ferie!

Madeira del 1

2006-09-17T12:50:00.000+02:00

Etter utallige oppfordringer fra den store herskare så fortsetter jeg denne tradisjonsrige bloggingen.

Sommerferieturene har strakt seg over et visst tidsrom i år. Den startet med Madeira i påsken. Veldig grønn og frodig plass. Det de hadde nok av var bananer og fisk.

Kan noen finne turisten på det første bildet?

Nasjonalretten er dermed Espada (som fisken på bilde nr.2) og banan. Effektivt ettersom at en spiser både middag og dessert i samme omgang.

Norges nasjonalrette bør være kjøttkaker med vaniljeis on nonstop.

Ettersom Madeira er meget bratt så egner det seg for aking året rundt. Her ser vi to av deltakerne fra OL 1960 (altså tante Liv og tante Asrid).

Det er bratt!

For en ingeniør så var Madeira en ideell plass ettersom det å bygge motorvei og flyplass var en særlig utfordring. Det finnes jo ingen flate sletter. Flyplassen var dermed bygd ut i sjøen på søyler. Motorveien gikk enten på bru eller i tunell. Ingen mellomting. Kryssene var dermed på bruene.

Jakt 2005

2005-10-30T21:26:00.000+01:00

Årets jakttur gikk for tredje gang til Bossbu ved Rosskreppfjorden på Suleskard.
Å reise opp i midten av Oktober på 13-1400 meter på jakt kan være varierende. Forrige år har vi nesten frosset/snødd inne. Men denne gang var det forholdsvis varmt og ”behagelig”, dvs ca. 5-10 plussgrader.
Første jakt-dag var lite innbringende mhp småvilt. Fjellet var totalt dødt. Lave skyer lå tungt over hele området. En interessant dag ettersom kompasskunnskapene fikk testet seg. Diverse topper ble besteget av meg og Dag Ove uten at vi så dem. Vi merket at det gikk opp, for så å gå ned igjen. Ved siste sjokoladestopp på vei hjemover lettet skyene noe. 5 minutt ut i rasten viste fjellets konge og hans familie seg på sletten like nedenfor oss. Etter noen minutter med lek og rast, tuslet familien på 66 individer sørover mot vinden og ut av syne for oss. En vellykket jakt-dag tross alt.
Neste jakt-dag gikk i motsatt retning. Etter en liten båttur og diverse klatring åpenbarte rypene seg for oss. Stort sett hvite og ikke i flokker. Supert. Men småviltjakt etter fjellrype er mye trasking. Da jeg nesten hadde mistet troen på bytte, stod plutselig haren 15m foran meg. Vi var like overrasket begge to. Det var jo rype jeg ventet, men så var jo dette en hare. Haren bråsnudde mens jeg famlet frem hagla og fikk av sikringen. Da hadde haren tatt 56 hopp og var laaaaaaaaaaaaaang av sted. Etter 3-4 minutter oppdaget jeg haren igjen fortsatt i full galopp og nesten nede i Rosskreppfjorden. Neste gang er jeg klar, også for hare! Men neste mulighet ble ei rype som flakset opp på 10m. Da var jeg klar!
Dag tre var fiskedag for meg og Lars Kristian. Men det var så kipt at den skriver vi ikke om.
Den siste hele jaktdagen var helt fantastisk. Da jeg, Kjell Egil og Anders startet kl.0900 på snaut 1000m var det 11 grader og ikke en sky (men litt skodde som forsvant etter 30 min). Etter ca. 1,5 times gange kom vi over en kulp med 20 stk gyteklar røyer på 0,5 – 1 kg som svømmer rundt i et 2 m^3 basseng. Da vi ikke hadde hov eller garn, innledet det til kreativ ”jakt” på byttet uten noe hell. På 1400m var det panoramautsikt og kun litt vind. Til tross for null ryper, null skuddsjanser og faktisk ingen sette ryper var det den beste dagen av jakta 2005.
Totalt ble fangsten for jaktlaget på 24 ryper, 1 hare og litt fisk. Dette ble stort sett fortært på hytta sammen mye annen gourmè-mat. Etter 5 dager reiste ett mett jaktlag hjem for å pusse hagler og gjøre seg klar for neste års jakttur.

?

2005-10-02T20:26:00.000+02:00

1. Mai-tur 2001, Hardangervidda Dyranut - Haukeliseter

2005-10-02T18:48:00.000+02:00

For å starte opp denne bloggen med noe annet enn "testing testing", så kan jeg jo legge inn litt info og bilder fra noen tidligere turer jeg har hatt.
En av de mest varierte turene var skituren 1. mai-helgen 2001 fra Dyranut til Haukeliseter på 4 dager.
Dag 1 til Sandhaug var laaaaaaaannnnnnng, flat, sugende og i skodd og yr. Totalt utslitt etterpå.
Dag 2 var lengre i distanse, men i et drømmevær og drømmeføre. Dagen var verd hele turen.
Dag 3 var kort i distanse, men langvarig. Vi såg ingenting pga snødrev. 5 km på islagt vann der det ikke er noen kontraster er en utfordring. Etter 5 km måtte vi søke ly i nødhytte. Noe senere på dagen tok vi fatt på de siste 10 km over fjellet med noe mer kontraster men elendig føre.
Dag 4. Startet i 25cm ny-pudder og 15 kalde kl.0500 og soloppgang for å komme lengst mulig på godt føre. Vi gikk på og kom 2/3 før skodd, varme og sludd fikk taket. Fantastisk start på dagen, men en utrolig kontrast til det vi fikk etter hvert. En dusj og middag på Haukeliseter var vel fortjent på en kontrastenes tur.